1. Bruk de store annonsemediene tidlig
Brukerne kommer ofte i store mengder før annonsørene. Det betyr at de første store annonsørene får en dobbelt gevinst: De får brukerne billig og de blir eksperter på mediet tidlig. Google Adwords ble lansert i 2000. Tidlig på 2000 tallet tror jeg at jeg var jeg Norges største Google-annonsør, den første som handlet for mer enn 1 million kroner årlig for SOL og Kvasir. Og vi lo jo av hvor billig det var. Trafikken strømmet inn. Å kjøpe den samme trafikken i dag hadde kostet mange 10-talls millioner.Facebook har nordmenn brukt ivrig siden 2007. Men først i 2012 åpnet de for sponsede innlegg i nyhetsstrømmen. Da fikk vi annonser som fungerte veldig godt på mobil og prisene var de første årene latterlig lave.
Snapchat fikk jo først gode selvbetjeningsløsninger for annonsering sommeren 2017. I fjor fikk de riktige annonsene en dekning og oppmerksomhet som var vanvittig imponerende. Nå ser det ut som om Snapchat-bruken faller litt mens annonseprisene stiger.
2. Vær skeptisk til nye annonseplasseringer
De store annonseplattformene trenger stadig mer varelager når annonsørene kommer til. Google har nå et imponerende stort partnernettverk. Facebook-annonsene dukker opp på Instagram, i Messenger og i Facebooks annonsenettverk.
Default-innstillingen hos Facebook er at de skal velge for meg hvor annonsene passer best. Jeg sier alltid nei til det. Jeg foretrekker nyhetsstrømmen på Facebook og er skeptisk til at jeg skal være med å fylle opp annen ledig annonseplass som Facebook har.
Om annonsene vises andre steder enn jeg først har tenkt må jeg både vite at de ser bra ut her, og jeg må vite hvor de plasseres. Det bringer oss til punkt nr 3.
3. Vit hvor annonsene dine plasseres - bruk whitelist
Programmatiske annonseplattformer som Google Marketing Platform (tidligere DoubleClick) har enorme mengder med nettsteder tilgjengelig for annonsering. Men vi vil ikke være på alle mulige nettsteder. Vi vil helst være i redaksjonelle miljøer som kler Sparebanken Vest godt. Og vi vil for all del ikke bli vist på nettsteder, eller gi annonseinntekter til nettsteder, med formål som står fjernt fra vårt verdigrunnlag. Måten vi håndterer dette på er å be om en whitelist fra mediebyrået som viser hvilke nettsteder våre annonser kan bli vist på.4. Bruk de flinkeste rådgiverne og ha kompetanse internt
Mange av oss bruker byråer for å plassere annonsekronene rett i søk, sosiale medier og via programmatisk bannerannonsering. Det kan være en lur arbeidsfordeling. Men jeg erfarer jo gang på gang at det er stor forskjell på byråene og veldig stor forskjell på rådgiverne i byråene. Vi er svært oppmerksomme på at de som jobber for Sparebanken Vest skal være drivende dyktige og motiverte. Kommunikasjonen må gå kjapt og uanstrengt, de må skjønne våre mål og ivrig jakte på bedre resultater for oss.Når du setter opp omfattende digitale annonsekampanjer er det i høyeste grad et avansert håndverk. For å gi håndverkerne respekt og kunne reagere når jobben gjøres for dårlig, er det nødvendig med inhouse kompetanse også. Vi må trene oss slik at vi kan være gode kjøpere, selv ha tilgang til annonsesystemene. Vi ønsker å forstå hva som skjer og selv kunne håndtere annonseringen når det er rett.
5. Hent ut gratiseffektene via søkemotoroptimalisering og sosiale medier
Du må jo slett ikke betale for all oppmerksomhet og trafikk digitalt. Det meste av trafikken til Sparebanken Vest via søk og sosiale medier kommer ubetalt. Og det er her vi helst ønsker å jobbe! Bygge virkelig gode nettsider som fortjener mye trafikk fra Google og ha gode ambassadører i sosiale medier. Dette er et ansvar for markedsavdelingen, men i høyeste grad også for ledelsen. Sitter du i konsernledelsen i Sparebanken Vest er det en del av jobben din å være på Facebook.Det ekte og oppmerksomhetsvekkende i sosiale medier kommer jo gjerne fra mennesker, ikke merkevarer eller bedrifter. Vi legger derfor stor vekt på at våre ansatte skal ha god kunnskap om sosiale medier og hjelpes til å være gode ambassadører digitalt. Da må ledelsen gå i front, følg gjerne vår konsernsjef Jan Erik Kjerpeseth på LinkedIn, Twitter eller Facebook. Du ser han er svært aktiv, og jeg er overbevist om at det er rett prioritering. Kommunikasjon blir en stadig viktigere topplederoppgave, da er det jo en lykke at sosiale medier hvor man kan nå medarbeidere, kunder og forbindelser nå er lett tilgjengelig.
6. Vær besatt av måling
Du skal smile over all annonsering som er digital, det er tross alt den vi har lettest for å få måle godt. Jakt ivrig på alle tall som kan gi økt innsikt.
Det kommer stadig bedre verktøy for attribusjonsmodellering og måleverktøy som Google Analytics blir både bedre og lettere tilgjengelig. Men også her trenger man rett kompetanse, i byrå eller aller helst inhouse, for å virkelig kunne skjønne effektene av digital annonsering og bruke pengene der de gir størst avkastning.
7. Meld bedriften inn i ANFO
Jeg er veldig imponert over den jobben Annonsørforeningen (ANFO) og Jan Morten Drage har gjort de siste årene for å sikre at vi annonsører får nok verdi for annonsepengene våre, spesielt i en programmatisk annonseverden. Her er det få som har ressurser nok til å virkelig ta de store diskusjonene. Hva bør vi annonsører gjøre da? Jo stå sammen i ANFO. Heie på de og sammen fokusere på hvordan vi skal håndtere brand safety, ad fraud, viewability, måling og dokumentasjon.
Vi i Sparebanken Vest melder oss derfor nå inn i ANFO og spør med et smil om de ikke vil lage varianter av sine knakende gode faglige arrangementer også i Bergen.
Og det aller viktigste er kanskje at vi alle som markedsførere har en hunger etter å lære. Hva virker? Hvilken kompetanse må vi ha? Hva fungerer best internt og hva bør vi kjøpe hjelp til? Hvilket samarbeid fungerer godt? Måler jeg på riktig måte og kan jeg stole på tallene. Det blir et lærerikt og spennende 2019!
