søndag 5. april 2015

Hefte: Digital first - Always on

Digital first - Always on er vår enkle overskrift når vi i iProspect skal lage gode markedsstrategier. En helt dustete overskrift i 1995, i 2005 ville det vært en meningsfull strategi kun for et fåtall, men i 2015 vil de fleste bomme med markedsføringen om de ikke praktisererDigital first - Always on.  Jeg har skrevet et lite hefte hvor jeg prøve å vise deg hvorfor Digital first - Always on er riktig. Og gi noen tips på veien når en slik strategi skal implementeres. 
Denne guiden til  Digital first - Always on kan du laste ned fra iProspect.no her.

mandag 2. mars 2015

Ikke langt igjen til null...

To av tre som kjøpte VG for 12 år siden er borte. Opplagstallene som Mediebedriftenes Landsforbund offentliggjorde i dag viser at papiravislesingen i Norge fortsetter å stupe. Særlig hardt går det ut over løssalgsavisene. Det går mot en dramatisk dødsdans i avisstativene. 
Graf som viser det fallende opplaget til Dagbladet og VG
VG nådde et imponerende opplag på nær 400.000 aviser så sent som i 2002. Siden har nedgangen vært bratt og det er ikke lysning i sikte. Dagbladet nådde sin opplagstopp allerede i 1994 med 228.834 eksemplarer. Siden har det gått nedover, to av tre aviskjøpere er borte allerede. Flere forsvinner i år, snart er det ikke tilstrekkelig igjen til lønnsom drift. 
I fjor forsvant nye 26 242 eksemplarer i opplag for VG, Dagbladet mistet 6 381. Fortsetter den rettlinjete utviklingen vi har sett de siste årene selges siste utgave av VG i februar 2020.  Men VG og Dagbladet vil jo ikke trykke bare en avis, grensen for lønnsomhet går langt før det.
Avisstativene ryker
VG og Dagbladet har holdt seg med 8000-9000 utsalgssteder med daglig påfyll av ferske aviser. Vi har ennå ikke sett den store nedgangen i antall utsalgssteder. I dagligvarebutikker, kiosker og bensinstasjoner har avisene hatt den beste plassen rett foran kassen.  Her vil vi se raske endringer nå drevet av:
  • Det selges for lite for kjøpmannen: Når to av tre Dagbladet-salg er borte lurer en god kjøpmann på om de fortjener like god plass som før. Aviser har vært svært viktig for inntjeningen i dagligvarehandelen, både som ekstra impulskjøp og som en grunn til å besøke butikken.  Før ville mange kunder gå til en annen butikk om de ikke fant aviser ved kassen. Den effekten er i ferd med å forsvinne.
  • Det selges for lite for avisene. Lenge jobbet løssalgsavisene hardt med å øke antall utsalgssteder. Nå blir de nødt til å stramme inn. Med under 10 solgte aviser i snitt pr butikk for Dagbladet blir mange utsalgssteder etter hvert ulønnsomme for avisen. De må finne frem kalkulatoren og kutte.
  • Snart slutt på prisøkninger. I 2002 kostet VG 9 kroner, i dag er prisen 20 på hverdager. Dagbladet koster 25 kr. En prisøkning på 122% for VG har gitt mulighet til å betale mer til kjøpmannen per solgte avis. Men prisøkningsvåpenet er snart oppbrukt, i alle fall for Dagbladet. Fallende opplag kan ikke lenger kompenseres med økte priser.
  • Søndagsåpne butikker. Vi vil få flere søndagsåpne dagligvarebutikker i Norge samtidig som søndagsutgavene er de avisene kutter først. Nå er det bare fire søndagsaviser igjen. Dagbladet forsvant allerede i fjor. Det selges lite lørdagsaviser fra stativene på søndager. God plass til avisstativene blir derfor vanskeligere å forsvare når butikkene opplever at de fylles av gamle aviser som ikke selges.
  • Jobb og styr. Aviser som ikke selges blir returnert. Utsalgsstedene betaler ikke for avisene de returnerer. Men det er litt jobb da… Spørsmålet er hvor mange som synes det er verdt innsatsen å få 10 aviser, returnere 6 og ha begrenset fortjeneste på avisene som selges. Miljøproblemet blir flere opptatt av også. 15 000 tonn usolgte og uleste aviser sendes årlig med bil til og fra utsalgsstedene før de kastes.
  • Abonnementsavisene kutter løssalg. Opplagsnedgangen for abonnementsavisene er tregere enn for løssalgsavisene, men løssalget for disse stuper også. I løssalgsstativene har avisene vært ”venner” ved at de til sammen har gjort stativet lønnsomt for handelen.  Nå vil abonnementsavisene kutte utsalgssteder fordi salget er marginalt. Jo færre aviser som tilbys den lokale kjøpmann, jo mindre interessant for ham blir det å ha et avisstativ i det hele tatt.

Alle P’er Peker nedover
Vi som har vokst opp med Kotlers markedsføringsmiks ser at for papiravisene svikter alle fire P’er som et produkt kan bruke for å lykkes  i markedet:
Product: Papiravisene som produkt har blitt dramatisk dårligere ved at de ikke er en primær nyhetskilde lenger. De taper for nettet på tid. Når redaksjonene nå kuttes svekkes evnen til å levere godt innhold også.
Price: Her ser vi en dobbeltsmell for avisene. Prisene er økt kraftig samtidig som nrk.no, Nettavisen, TV 2 etc tilbyr gode gratis alternativer. I hodet på mange forbrukere er nok papiravis fremdeles rimelig, noe man bare plukker med seg. Men nå koster det altså 8000 kroner om du kjøper VG i løssalg hver dag et år. Avisene vil fortsette å tape løssalg når forbrukerne tar prisøkningen inn over seg.
Promotion: Vi husker massevis av glimrende reklame for VG. Nå kjøper VG annonseplass på TV hvor ikke papiravisen vises i det hele tatt. Det er de digitale løsningene som bygges.
Place: Min spådom er altså at den 4. p’en for papiravisene nå vil svikte. Det vil bli færre utsalgssteder og avisene vil få dårligere plasseringer der de selges. En naturlig utvikling for produkter hvor salget stuper.
Hvem vinner når avisene forsvinner? Her bør kanskje Bama være på banen? Nøtter og bær har høy fortjeneste, kjøpes mye på impuls og kan styrke dagligvarekjedenes profil som opptatt av helse og sunnhet. Kanskje pengene som har blitt brukt på bananannonser i VG kaster mer av seg om du brukes i samarbeid med kjedene om økt, sunt impulskjøp?

Fremtiden for mediehusene - Gratulerer VG
Det er ikke slik at sterke merkevarer innen nyheter og underholdning nødvendigvis forsvinner fordi papiravislesingen blir borte. Men det er heller ikke slik at en sterk posisjon på papir automatisk overføres til den digitale verden. Til det trengs stor digital forståelse og løpende produktutvikling. I dag viser MBL-tallene at det er grunn til å gratulere VG: Først Norges største papiravis, så størst på nett (etter å ha startet bak Dagbladet), deretter desidert størst på mobil. Og i dag tar VG+ steget opp blant de største når norske aviser rangeres etter opplag etter den nye målemetoden hvor abonnenter både på papir og online telles samlet. VG+ har nådd imponerende 50.000 abonnenter! Forvent at VG+ vil klatre på resultatlisten fremover!
Det er grunn til å tro på få store vinnere innen abonnement blant nettavisene. Digitalt blir store variable kostnader (trykk og distribusjon) borte kombinert med at det ikke er fysiske hindre for ubegrenset distribusjon. Samtidig blir inntekten per abonnent lavere. Å abonnere på VG+ koster under 10% av det det koster å kjøpe papiravisen i løssalg hver dag. I en slik verden blir det lønnsomhet igjen kun til de som virkelig klarer å bli store. Mediehusene må ikke tro at den jevne husstand vil ha et ubegrenset antall betalte online abonnement. I min lommebok konkurrerer nå VG+ mot Dagbladet pluss og digitalutgaven til BT, Tønsbergs Blad og Dagens Næringsliv, men også mot Netflix, TV 2 Sumo, HBO og Spotify. TV 2 ønsker å kjøpe C More nettopp for at Sumo skal stå igjen som et av de få digitalabonnementene vi betaler for med et smil. Kanskje lager Schibsted gode pakkeløsninger, jeg ønsker meg et abonnement som gir meg tilgang til både Aftenposten og Bergens Tidende, gjerne også VG+. Felles elegant innlogging for disse er allerede på plass via SPiD. Men når man har kjøpt TV 2 Sumo, Schibsted abonnementet og Spotify, kanskje jobber har betalt Dagens Næringsliv, går vi videre på handlelisten og kjøper Dagbladet pluss også da? Hmmm...

lørdag 8. februar 2014

Banne i sosiale medier? Det skal du være jævlig forsiktig med!

Banning i sosiale medier er ikke så lurt
Mye bannskap påvirker troverdigheten din – det kan du banne på.
Språket i sosiale meder er langt mer muntlig enn det vi er vant med ”på trykk”. Det er gjerne også kortere og mer konsist. Men det betyr ikke at den mest effektive uttryksformen er et bannord etterfulgt av fire utropstegn.

Høyt oppe i nyhetsstrømmen min i dag er et helvete og to jævlig. Jeg hadde ikke hevet et øyenbryn om jeg hadde hørt det muntlig fra mine kontakter. Men selv for meg, en ikke spesielt prippen fyr, ser det uelegant ut på nett.


Lavpannet? Du?

Litt bannskap vil nok fortere gjøre den jevne sørlending ille berørt, enn den jevne nordlending. Raskere støte en kirkeverge enn en fisker. Men uansett er det sjelden du tenker at dette var jo en usedvanlig klok, reflektert og hyggelig person når du ser bannordene renne ut fra tastaturet.

Du risikerer altså å fremstille deg selv som en litt lavpannet enkel fyr når mange adverb og adjektiver erstattes av jævlig. Et rikere språk, så lenge det er et godt og forståelig språk, vil tjene de fleste godt.

Og skulle du være informasjonssjef i DNB er det ikke lurt å ha jævla bønder som tittel på blogginnlegget ditt. Etter noen timer prøvde Ole Irgens å endre overskriften til Dyre bønder. Men da var skaden allerede skjedd,


Sjelden er bedre enn aldri

Guy Kawasaki gir alltid gode råd.
Sitatet mitt er fra boken hans What the Plus!
Boken anbefales!
Skal du aldri banne på nett? Noen vil sikkert si det. Og null banning er åpenbart mye bedre enn veldig mye banning. Men jeg ser på alle ord som verktøy i vårt språklige verktøykasse. Dumt å la noen verktøy ligge helt ubrukt selv om de kun passer en sjelden gang? Det snek seg jammen inn et jævlig i overskriften min, og akkurat der tror jeg det gir mye større effekt enn et veldig ville gjort.

Min helt Guy Kawasaki sier My advide is that you should hardly ever swear – once or twice a year for the rare time that you need to make a profound impact. Frequent profanity is the enemy of truseworthiness.

Lytt til ham og ha et bannord på lur når du virkelig trenger det.



Hva skal du gjøre isteden?

Du skal jo jakte jo gode, korte oppmerksomhetsvekkende ord. Gjerne ord som ikke blir brukt alt for ofte. Du vekker mye større oppmerksomhet ved å variere språket. Formuleringsmesteren Winston Churchill sa short words are best and the old words when short are best of all. Jeg har laget en oversikt over de 15 bestetweets fra Winston Churchill. Elegant formulert og helt fri for bannord;)

Tweets fra Winston Churchill

Winston Churchill sitater
Winston Churchill døde 41 år før Twitter så dagens lys. Synd! Mannen var jo en sitatmaskin av Guds nåde som gjerne klarte seg fint med 140 tegn. 
I dyp respepekt kommer her mine 15 favorittsitater på mindre enn 140 tegn
A lie gets halfway around the world before the truth has a chance to get its pants on.
If you are going to go through hell, keep going.
To improve is to change; to be perfect is to change often.
We make a living by what we get, but we make a life by what we give.
There is no such thing as a good tax.
From now on, ending a sentence with a preposition is something up with which I shall not put.
A fanatic is one who can’t change his mind and won’t change the subject.
You have enemies? Good. That means you’ve stood up for something, sometime in your life.
If you have ten thousand regulations, you destroy all respect for the law.
History will be kind to me for I intend to write it.
The farther backward you can look, the farther forward you are likely to see.
Socialism is a philosophy of failure, the creed of ignorance, and the gospel of envy.
Success consists of going from failure to failure without loss of enthusiasm.
The best argument against democracy is a five-minute conversation with the average voter.

If Hitler invaded hell I would make at least a favorable reference to the devil in the House of Commons.

søndag 26. januar 2014

Twitter - Slik lager du en god profil

Tips for en god Twitter-profil
Profilen din er viktig. I alle fall om du ønsker å bli funnet på Twitter. Det er på bakgrunn av den mange avgjør om de vil følge deg eller ikke. Så hva bør du legge vekt på?

1. Navn

Bruk ditt virkelige navn på Twitter. Det virker mest seriøst og gjør at du er lettere søkbar.


2. Brukernavn

Det skal du gjøre kort og gjenkjennelig. Brukernavnet bør være så “nær” navnet ditt som mulig. Nå er jo mange navn “tatt” på Tvitter. Ønsker du å være @larsen eller @pia på Twitter er du noen år for sent ute. En  Larsen må da lete etter ledige alternativer som OsLarsen, Larsen99 eller LarsenOs.
Brukernavnet blir nettadressen din på Twittter, typisk www.twitter.com/grimmert og det som brukes når  noen skal si noe om deg eller til deg på Twitter.
Du har ikke mange tegn å leke med. Twitter setter en maks grense på 15. Men hold det gjerne kortere for husk at plassen på Twitter er svært begrenset. Lange brukernavn blir oftere ofret når noen skal lage et tweet på maks 140 tegn.

3. Bio

Her har du inntil 160 tegn til å fortelle om deg selv. Bruk de, og vei ordene på gullvekt. Ordene du benytter her kan løfte deg opp i både Twitter og Google søk. Men først og fremst skal du bruke plassen til å beskrive hvem du er og hva du tvitrer om, så vi kan avgjøre om vi ønsker å følge deg.

4. Posisjon

Si hvor du holder til. Og er det på et lite sted, nevn gjerne et større i nærheten som alle vet hvor er. Typisk Sotra - Bergen

5. Lenke

Legg en lenke til hjemmesiden din. Kanskje din personlige blogg, eller firmaets hjemmeside? Du kan også la lenken peke til LinkedIn-profilen din. Bruk lenken til å gjøre det lett for folk å finne ut mer om deg.

6. Profilbilde

Ifølge HobSpot har Twitter-profiler med bilde 10 ganger så mange følgere som de uten. 10 ganger’n er jo slett ikke skapt av bilder alene, men det illustrerer at mangel på bilde er tegn på en kjedelig og lite aktiv konto. Bruk helst et lett gjenkjennelig bilde, gjerne det samme bildet som du benytter på LinkedIn.  Og husk at bildene vises i veldig lite format. Et smilende ansikt er gjerne det vi trenger. Bildet vises ved siden av navnet ditt hver gang du sier noe på Twitter.

7. Toppbilde

Toppbildet er langt mindre viktig enn profilbildet. Det vises kun når noen er inne på profilen din, og det er folk sjelden. Det meste skjer i nyhetsstrømmen på Twitter. Toppbildet kan være stort, anbefalt størrelse er 1252 x 626 piksler. Mange synes det blir litt voldsomt å blåse opp seg selv i stort format. Bruk et vakkert bilde, kanskje noe som på en eller annen måte er assosiert til deg. Jeg bruker et bilde av Bryggen i Bergen. Noe vakrerer er jo vanskelig å finne;)

8. Favoritter og Lister

I venstremargen på profilsiden din står
- Tweets
- Følger
- Følgere
- Favoritter
- Lister
De tre første er det jo lett å forstå betydningen av. Men favoritter og lister krever kanskje et par kommentarer. Når du favorittmarkerer en tweet  er det en hyggelig beskjed til den som har skrevet tweeten at dette synes du var bra.
Å bruke favoritter er en super måte å spare på Tweets på. Jeg kan favorittmarkere en tweet som jeg ser leder til interessant innhold for så siden gå tilbake og lese innholdet den peker til.
Hvis du er nysgjerrig på en person på Twitter kan det være interessant å se hva vedkommende har favorittmarkert. Du må altså være klar over at favorittmarkeringer er en offentlig handling. Andre kan se dine favoritter.


Lister er måten å gjøre Twitter virkelig nyttig på. Følger du mange kan du gruppere de i lister slik at du har lett tilgjengelig det innholdet som er mest interessant for deg. Med det er også slik at når noen går inn på din profil kan de fra venstremargen se både hvilke offentlige lister du har laget, og hvilke lister du er med på.



Lite jobb

Veldig mye mer enn punktene over kan du ikke gjøre med Twitter-profilen din. Ta deg den korte tiden det tar å lage en god profil. Så starter moroa: Følg interessante mennesker, lytt og lær, engasjer deg i spennende diskusjoner. 

lørdag 18. januar 2014

LinkedIn: 13 tips for økt utbytte

Bruken av LinkedIn har eksplodert det siste året, både i Norge og internasjonalt. Facebook sin «seriøse fetter» blir viktigere og viktigere. Her får du 13 raske tips om hvordan du utnytter LinkedIn bedre.

1. List all relevant erfaring. Ha en komplett CV på LinkedIn med alle posisjoner du har hatt siden videregående skole. Jo flere «arbeidsgivere» du legger til, jo oftere vil du bli synlig for potensielle kontakter. Husk at du kan liste mer enn rene ansettelsesforhold. Kanskje har du hatt relevante styreverv?

2. Finn tidligere kollegaer og studiekammerater. Når du har listet hvor du har arbeidet og studert finner LinkedIn for deg dem som arbeidet på samme sted samtidig. Send en invitasjon til alle du kjenner og ønsker kontakt med.

3. Spar på alle relevante kontakter. Fordelen med å ha kontaktene dine på LinkedIn istedenfor i visittkortsamleren er at på LinkedIn oppdaterer kontaktene sin kontaktinformasjon selv. Du får beskjed når noen får ny jobb og har alltid e-post og telefonnummer lett tilgjengelig. Etter vellykkede møter bør du sende en LinkedIn-invitasjon til de du har møtt

4. Bruk er seriøst og lett gjenkjennelig profilbilde. Du skjønner hvorfor.

5. Finn en god profesjonell tittel. Denne er viktig både for synlighet på LinkedIn og i søk. Jeg har skrevet en egen artikkel om din profesjonelle tittel

6. Lag et godt summary. By på 2-3 avsnitt som beskriver deg. Det er her du skal friste folk til å ta kontakt

7. Husk søkesynlighet. Bruk viktige søkeord i summary og når du beskriver hva du har arbeidet med. Er du advokat og arbeider mye med avtalerett bør avtalerett nevnes her. Hjelper du kunder med Google annonsering, så pass på å få med både Google, annonsering og AdWords.

8. Lag lenker til relevante nettsider. Fra profilen din kan du enkelt lenke til nettadresser folk kan gå til for å bli bedre kjent med deg. Du bør lenke til arbeidsplassen din, men kanskje også en blogg eller Facebookprofilen din.

9. Anbefal andre – men ikke alle. Muligheten til å gi anbefalinger på LinkedIn er en fin måte å synliggjøre tidligere kollegaer og andre du kjenner på. Men husk at anbefalingene blir en del av din profil også. Du fremstår for eksempel som en bedre sjef om du anbefaler en tidligere god medarbeider. Anbefal bare mennesker du virkelig ønsker å si noe positivt om. Skriv korte, konsise anbefalinger.

10. Gjør gode SlideShare presentasjoner synlige. Du kan koble en hel rekke applikasjoner til LinkedIn-profilen din. Noen av disse kan være litt «masete» som «My Travel» hvor reisene dine blir delt. Men har du gode SlideShare presentasjonen er det en ypperlig måte å vise frem hva du er flink til.

11. Meld deg inn i relevante grupper. Finn grupper som er relevante for arbeidet ditt. Ved å melde deg inn her kan du få et større nettverk, lære mye fra diskusjonene og eventuelt vise frem egen kunnskap som diskusjonsdeltager.

12. Ikke la Twitter-kontoen din publisere automatisk på LinkedIn! På LinkedIn kan du «skrive noe på veggen din». Omtrent som på Facebook og Twitter. Men husk at dette er en arena for korte, forretningsorienterte meldinger. Det er mulig å automatisk publisere alt du sier på Twitter på LinkedIn, men dette ser gjerne svært masete og uprofesjonelt ut.

13. Lag en god bedriftsprofil. Alle på LinkedIn blir koblet til bedrifter de arbeider i og har arbeidet i. Lag en riktig bedriftsprofil for din bedrift, det er gratis. Bruk en kort beskrivelse, logo og stikkord som beskriver hva dere arbeider med. Lag lenker til nettside, oppgi adresse, bedriftsstørrelse og hvilken bransje dere opererer i. Dette er viktig for å bli funnet når folk søker på LinkedIn etter nye forretningsforbindelser.


Du bør også være innom LinkedIn hyppig, gjerne publisere faglig nyttige innlegg og vær raus med å like det andre sier som du ønsker å gi oppmerksomhet. 
Husk at en ”Like” er langt mer verdt på LinkedIn enn på Facebook.

onsdag 15. januar 2014

”Like” mer verdifullt på LinkedIn enn på Facebook

LinkedIn er et fantastisk verktøy for å spre budskap utenfor ditt eget nettverk. Spesielt bra fungerer det om du får litt hjelp av vennene dine.

I motsetning til Facebook er LinkedIn også svært generøs med statistikk som viser hvor mange som ser oppdateringen din.

Like Facebook
Du når en liten andel av nettverket ditt

LinkedIn har slett ikke den samme høye daglige bruken som Facebook. Sier du noe her kan du ikke regne med å nå massene i løpet av minutter. Mange har opprettet en LinkedIn-profil, men er svært sjelden innom slik at de ikke får med seg nyheter som deles.

Jeg delte en nyhet på LinkedIn for to dager siden. 166 av mine forbindelser har sett denne nå. Det er jo ikke imponerende mye. Jeg har 1332 forbindelser på LinkedIn. Kun 12% har fått med seg budskapet.

”Like” gir kraftig spredning

Av de 166 vennens som så nyheten har 14 likt og to kommentert denne. Takk! DA begynner ting å skje. LinkedIn viser generøst hva dine forbindelser liker og kommentere. Disse 16 handlingene fra mine venner førte til at hele 812 personer som kun er ”venn av mine venner” så min nyhet. En av disse kommenterte og 21 likte, dermed ble budskapet spredt videre til deres venner igjen.

Virker mye kraftigere enn hos Facebook

Hva mine venner liker på Facebook påvirker i liten grad hva jeg ser på der. På Facebook må vennene si noe selv eller dele for å trenge seg inn i min nyhetstrøm. Mens på LinkedIn er det altså ofte nok med et Like!

Hva er lærdommen?

Jeg er nær en LinkedIn-evangelist. Både bedrifter og privatpersoner bruker LinkedIn for lite. Mitt råd er å

  • Bli flinkere til å dele godt innhold på LinkedIn.
  • Innholdet bør være faglig nyttig for mange i ditt nettverk. LinkedIn er ikke stedet for å sutre over nok et Manchester United tap
  • Lær de ansatte i organisasjonen din at Like og kommentarer på LinkedIn er svært verdifulle og bidrar til spredning av budskap
  • Vær generøs med dine egne Likes på godt innhold du vil heie frem.


I tillegg til å like godt innhold, skal min drømmemedarbeider også bruke LinkedIn før og etter møter.